ARTIKKEL 43 – FUSJONSBALANSEN
1. Balansedato: Er årsbalansen gyldig, eller kreves en ny?
Den siste godkjente balansen (vanligvis årsbalansen) fungerer som fusjonsbalanse dersom den ble avsluttet innen seks måneder før datoen for fusjonsplanen.
Dersom det har gått mer enn seks måneder, er årsbalansen ikke gyldig:
- En ny balanse må utarbeides, avsluttet etter den første dagen i den tredje måneden før planen; dette forstås å være den første i den tredje måneden før.
- Den må følge de samme regnskapskriteriene og metodene som den siste årsbalansen.
2. Justeringer av virkelig verdi (selv om den godkjente balansen brukes)
Enten årsbalansen brukes eller en ny utarbeides, kan verdsettelser endres dersom det har skjedd vesentlige endringer i virkelig verdi av eiendeler og gjeld.
Disse endringene må være vesentlige og ikke allerede gjenspeiles i regnskapet.
Dette gjør det mulig å tilpasse balansen til den nyeste økonomiske virkeligheten, selv om den ennå ikke er registrert i regnskapet.
3. Børsnoterte selskaper: Bruk av halvårsrapporten
- Hvis noen av selskapene som deltar i fusjonen er notert på et regulert EU-marked, kan de erstatte fusjonsbalansen med sin halvårsrapport.
- Krav:
- Rapporten må være ferdigstilt og offentliggjort innen seks måneder før fusjonsplanen.
- Den trenger ikke å revideres.
- Den vil bli gjort tilgjengelig for aksjonærene på samme måte som fusjonsbalansen.
Se artikkel 99 og 100 i den spanske verdipapirmarkedsloven (LMV).
ARTIKKEL 44 – VERIFISERING OG GODKJENNING AV FUSJONENS BALANSE
Artikkel 44 innfører en sentral teknisk regel angående gyldigheten av balansen som brukes som grunnlag for fusjonen: den krever at nevnte balanse verifiseres av en revisor og godkjennes av generalforsamlingen, som følger:
1. Obligatorisk verifisering av en revisor
– Fusjonsbalansen og eventuelle senere endringer i verdsettelsene må verifiseres av en revisor, men bare når selskapet har en juridisk forpliktelse til å få regnskapet revidert.
– Med andre ord er verifisering ikke nødvendig dersom selskapet ikke er underlagt obligatorisk revisjon i henhold til regnskaps- og selskapsrett.
– Denne verifiseringen sikrer at verdsettelsene som gjenspeiles i balansen som brukes som grunnlag for fusjonen er pålitelige og rimelige.
2. Godkjenning av balansen av generalforsamlingen
– I tillegg til den tekniske verifiseringen må balansen uttrykkelig godkjennes av generalforsamlingen som vedtar fusjonen.
– For dette formålet må den inkluderes som et spesifikt punkt på dagsordenen i møteinnkallingen.
3. Unntak fra plikten til å godkjenne fusjonsbalansen
Det vil ikke være nødvendig å legge frem fusjonsbalansen for godkjenning av generalforsamlingen, og heller ikke å ta den med på dagsordenen, når fusjonsavtalen ikke krever slik godkjenning, i samsvar med bestemmelsene i kongelig lovdekret 5/2023.
Disse tilfellene er:
• Absorpsjon av heleide selskaper (art. 53).
• Fraskrivelse av generalforsamling i det overtakende selskapet, når ingen aksjonær som eier minst 1 % av kapitalen ber om innkalling innen den lovbestemte tidsrammen (art. 55).
Artikkel 54 fjerner ikke behovet for generalforsamling, men tillater snarere å unnlate rapporter fra styremedlemmer og eksperter dersom et kjøpstilbud fremsettes til minoritetsaksjonærer.
Artikkel 56 omhandler ikke avskaffelse av generalforsamling, men utvider snarere bestemmelsene i artikkel 53 (absorpsjon av et heleid datterselskap) til lignende situasjoner (direkte eller indirekte total kontroll), og krever i visse tilfeller en ekspertrapport og kompensasjon for tap av egenkapital.
ARTIKKEL 45 - INVENDELSE AV FUSJONENS BALANSE
Fusjonens balanse kan innklages i retten dersom den anses å inneholde feil, utelatelser eller upassende verdsettelser.
Imidlertid stanser ikke selve innklagen automatisk gjennomføringen av fusjonen.
Dette betyr at fusjonen kan fortsette, selv om balansen innklages i retten.
Avsnitt 4 – Fusjonsavtalen
ARTIKKEL 46. INFORMASJON OM FUSJONEN
1. Plikt til forhåndspublisering
Før generalforsamlingen innkalles for å godkjenne fusjonen (eller før aksjonærene varsles individuelt), må styremedlemmene gjøre en rekke nøkkeldokumenter tilgjengelige for de berørte aksjonærene. Det er to alternativer:
Artikkel 46 i kongelig lovdekret 5/2023 krever at alle viktige fusjonsdokumenter (plan, balanse, vedtekter osv.) skal gjøres tilgjengelige for aksjonærer og tredjeparter før varselet utstedes (enten via nettstedet eller ved individuell varsel). Art. 173 i den spanske aksjeloven (LSC)
- Foretrukket: publisering på selskapets nettsted (med nedlastings- og utskriftsmuligheter).
- Alternativt (hvis det ikke finnes et nettsted): å gjøre dem tilgjengelige på selskapets registrerte kontor.
Nødvendige dokumenter:
1. Årsregnskap og ledelsesberetninger for de tre siste regnskapsårene, sammen med revisjonsrapporter om nødvendig.
2. Balanse Fusjonsrapporten, hvis den er forskjellig fra den sist godkjente balansen, sammen med revisjonsberetningen hvis aktuelt; eller, for børsnoterte selskaper, halvårsrapporten hvis den erstatter balansen.
3. Gjeldende vedtekter (i et offentlig dokument) og, der det er aktuelt, eventuelle relevante avtaler som skal formaliseres i et offentlig dokument.
4. Utkast til stiftelsesvedtekter for det nye selskapet, eller gjeldende vedtekter for det overtakende selskapet og eventuelle planlagte endringer.
5. Identiteten til de nåværende styremedlemmene, deres utnevnelsesdato, og, hvis endringer foreslås på grunn av fusjonen, opplysninger om de nye styremedlemmene.
2. Alternativ tilgang hvis det ikke finnes et nettsted
Hvis selskapet ikke har et nettsted:
– Aksjonærer, obligasjonseiere, innehavere av spesielle rettigheter og ansatterepresentanter kan be om:
– Personlig gjennomgang på selskapets registrerte kontor,
– Eller gratis elektronisk levering av en fullstendig kopi av dokumentene.
3. Plikt til å rapportere vesentlige endringer
Hvis det mellom datoen for fusjonsplanen og generalforsamlingen skjer vesentlige endringer i eiendeler eller gjeld til noen av selskapene:
Se artikkel 39.3
– Disse endringene må rapporteres til generalforsamlingene i alle involverte selskaper.
– Styremedlemmene i det berørte selskapet er ansvarlige for å varsle styremedlemmene i de andre selskapene.
Unntak: Denne rapporteringsplikten kan bare fravikes dersom alle stemmeberettigede aksjonærer i hvert selskap, og der det er aktuelt, de med lovbestemt vetorett eller enstemmig beslutningsrett, uttrykkelig fraskriver seg denne forpliktelsen.
ARTIKKEL 47 – FUSJONSAVTALE
I. – Generalforsamlingsbeslutning (avsnitt 1)
Generell regel: Fusjonen må godkjennes av generalforsamlingen i hvert involverte selskap.
Beslutningen må strengt følge den felles fusjonsplanen.
Hvis et selskap ensidig endrer denne planen, forstås det som å avvise fusjonen.
II. Innkalling til møtet (avsnitt 2)
Innkallingen til møtet må publiseres eller sendes minst én måned før møtedatoen.
Den må inneholde minst følgende:
- Obligatorisk informasjon som kreves i fusjonsplanen.
- Datoen dokumentene (plan, rapport, regnskap osv.) legges ut på selskapets nettsted.
• Hvis det ikke finnes et nettsted:
• Aksjonærer, obligasjonseiere, innehavere av spesielle rettigheter og ansatterepresentanter har rett til å gjennomgå disse dokumentene på selskapets registrerte kontor.
• De kan også be om å få dokumentene sendt til dem elektronisk kostnadsfritt.
III. Fusjon ved opprettelse av et nytt selskap (avsnitt 3)
• Dersom fusjonen resulterer i et nyopprettet selskap, må fusjonsavtalen inneholde alle juridiske krav for etablering av det nye selskapet (f.eks. vedtekter, aksjekapital, innskudd osv.).
Artikkel 47 (Reorganisert versjon)
Fusjonsavtalen: Prosedyre og krav
1. Innkalling til generalforsamling
Før fusjonsavtalen kan gyldig vedtas, må generalforsamlingen i hvert av de deltakende selskapene innkalles. Denne innkallingen må oppfylle følgende krav:
- Minimumsvarsel: minst én måned før planlagt dato for møtet.
- Innhold: Innkallingen må inneholde minimum av lovpålagt informasjon om fusjonsplanen.
- Forhåndsdokumentasjon: datoen for publisering av dokumentene nevnt i artikkel 46 på nettstedet må uttrykkelig angis, eller, hvis det ikke finnes et nettsted, retten for aksjonærer og andre autoriserte tredjeparter til å gjennomgå, motta eller laste ned nevnte dokumentasjon gratis.
2. Vedtakelse av fusjonsavtalen
Når ovennevnte krav er oppfylt, må fusjonen godkjennes av generalforsamlingen i hvert deltakende selskap, i henhold til innholdet i den felles fusjonsplanen.
Enhver ensidig endring av prosjektet er likestilt med avvisning.
Ved fusjon gjennom stiftelse av et nytt selskap, må avtalen inneholde den informasjonen som kreves for vedtekter, i samsvar med den valgte selskapstypen.
Kommentar til den opprinnelige ordlyden i artikkel 47
1. Omvending av den logisk-prosedyriske rekkefølgen
Artikkel 47 presenterer først generalforsamlingens beslutning og deretter innkallingen, noe som er kontraintuitivt fra et pedagogisk eller praktisk perspektiv.
Den naturlige rekkefølgen i prosedyren er omvendt: først innkalles møtet, deretter avholdes det, og deretter vedtas beslutningen.
Denne normative rekkefølgen svarer til et formelt juridisk kriterium – først etableres plikten (å godkjenne fusjonen), deretter prosedyren (innkallingen) – men den legger ikke til rette for sekvensiell forståelse, spesielt for jurister som ikke er kjent med denne typen transaksjoner.
2. Forslag til forbedring av lovgivningen
En teknisk forbedring av lovgivningen kan foreslås ved å dele artikkel 47 inn i to deler:
Én del som utelukkende gjelder innkalling til generalforsamlingen (nåværende del 2),
Den andre som fokuserer på vedtakelsen av fusjonsavtalen (nåværende del 1).
Kort sagt, å følge en sekvensiell rekkefølge der forberedelses- og løsningsfasene er atskilt.
ARTIKKEL 48. SPESIELLE KRAV TIL FUSJONSAVTALEN
1. Formålet med regelen
Denne bestemmelsen innfører ytterligere vilkår for at fusjonsavtalen skal være gyldig, og beskytter aksjonærer og tredjeparter som påtar seg risiko eller hvis rettigheter endres vesentlig som følge av transaksjonen.
2. Første scenario: samtykke fra aksjonærer som blir ubegrensede partnere
Innhold: Dersom en aksjonær som tidligere hadde begrenset ansvar for selskapets gjeld (f.eks. en aksjonær i et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap) som følge av fusjonen blir aksjonær i et selskap der ansvaret er ubegrenset (f.eks. et ansvarlig selskap eller en komplementar i et kommandittselskap), kreves deres individuelle samtykke.
Formål: Å forhindre at en aksjonær blir tvunget til å påta seg en mye større økonomisk risiko enn de opprinnelig aksepterte.
Omfang: Dette gjelder også partnere som, uten å endre sin type ansvar, påtar seg ytterligere personlige forpliktelser i det nye selskapet.
3. Andre scenario: Samtykke fra innehavere av spesielle rettigheter
Innhold: Individuelt samtykke kreves også fra de som innehar spesielle rettigheter utover aksjer eller andeler (f.eks. vetorett, fortrinnsrett osv.) dersom de ikke beholder tilsvarende rettigheter i det resulterende selskapet.
Unntak: Dette vil ikke være nødvendig dersom endringen av slike rettigheter er godkjent av møtet for innehavere av disse rettighetene, når et slikt organ eksisterer og har myndighet til å gjøre det.
Formål: Å sikre at fusjonen ikke undergraver individuelle rettigheter uten godkjenning fra innehaveren eller deres representasjonsorgan.
4. Korrigert tolkningsnøkkel
Artikkel 48 regulerer ikke flertallet som kreves for å godkjenne en fusjon, da disse avhenger av de spesifikke forskriftene for hver type selskap:
• I kapitalselskaper (SA og SL) gjelder reglene i den spanske aksjeloven (LSC) om strukturelle endringer, som generelt krever superflertall og, i SA, spesifikke quorum for stiftelse og avstemning (artikkel 194, 198, 199, 201, 285 og 511 bis LSC).
• I partnerskap (ansvarlige selskaper eller kommandittselskaper) gjelder de kontraktsmessige og juridiske reglene om samtykke fra alle partnere med mindre annet er avtalt.
Artikkel 48 legger til spesielle tilfeller av individuelt eller enstemmig samtykke i tillegg til de som allerede kreves av loven eller vedtektene, for å beskytte:
1. Partnere som ville bli ansvarlige uten begrensning eller påta seg personlige forpliktelser.
2. Innehavere av spesielle rettigheter som ikke har tilsvarende rettigheter i det resulterende selskapet.
5. Praktiske implikasjoner for notarial og register
Notaren som autoriserer fusjonsdokumentet må uttrykkelig bekrefte at disse samtykkene er innhentet og dokumentert.
Fraværet av disse er en uopprettelig mangel som ville forhindre registrering av fusjonen i handelsregisteret.
ARTIKKEL 49 – BESKYTTELSE AV AKSJONÆRERE I BYTTEFORHOLDENE
1. Formålet med artikkelen
Den regulerer en spesifikk mekanisme for å beskytte aksjonærer mot et potensielt ugunstig bytteforhold i fusjonen.
Dette er et økonomisk rettsmiddel etter avtalen som ikke blokkerer selskapstransaksjonen.
2. Innhold og omfang av hver seksjon
Seksjon 1 – Rett til å kreve erstatning
Aksjonæren mener at bytteforholdet (aksjer eller egenkapitalinteresser mottatt i bytte mot de som er avgitt) ikke er passende.
Eksempel: De får tildelt færre aksjer enn de anser som rettferdig basert på deres tidligere aksjebeholdning.
Status:
- Aksjonærer som ikke stemte for fusjonsavtalen.
- Aksjonærer uten stemmerett. Dette hindrer de som godkjente avtalen fra å senere utfordre den gjennom denne kanalen (i samsvar med prinsippet om god tro). Artikkel 98 ff. i den spanske aksjeloven (LSC).
Kompetent organ:
- Handelsretten der selskapet er registrert (eksklusiv jurisdiksjon).
- Eller en voldgiftsdomstol som fastsatt i vedtektene.
Frist:
To måneder fra kunngjøringen av generalforsamlingens beslutning.
Dette er en foreldelsesfrist, som ikke kan avbrytes av utenrettslige krav.
Virkning av kjennelsen:
Den rettslige eller voldgiftsmessige avgjørelsen er bindende for det resulterende selskapet, som må betale den avtalte kompensasjonen.
Avsnitt 2 – Kompensasjonsform
Generell regel: kompensasjon i kontanter.
Alternativ: Selskapet kan utstede egne aksjer eller aksjeandeler i stedet for kontanter.
• Dette alternativet må være i samsvar med: Artikkel 134 ff. i den spanske aksjeloven (LSC)
o Det juridiske regimet for egne aksjer (egne aksjer i et allmennaksjeselskap).
o Regimet for egne aksjer i et privat aksjeselskap (SL).
Avsnitt 3 – Manglende stabilisering av fusjonen
Krav verken stanser prosessen eller hindrer registrering.
Dette bevarer rettssikkerheten og transaksjonens kontinuitet.
Det forhindrer en aksjonær som er uenig i fusjonen fra å blokkere fusjonen med økonomiske midler.
ARTIKKEL 50 – OFFENTLIG FUSJONSDOKUMENT
Behov for bestemmelsen
Artikkelen Artikkel 50 spesifiserer det siste, essensielle trinnet i fusjonsprosessen: formalisering i et offentlig skjøte, et grunnleggende krav for at transaksjonen skal bli juridisk gyldig og registreres i handelsregisteret. Uten et skjøte eksisterer ikke fusjonen juridisk sett.
Viktig innhold
1. Obligatorisk offentlig skjøte: Fusjonsavtalene må formaliseres i et skjøte utført av de deltakende selskapene.
2. Dokumenter som skal inkluderes: Fusjonsbalanse (eller halvårsrapport hvis selskapet er børsnotert).
3. Skilt etter type:
- Nytt selskap: Skjøtet må inneholde all informasjon som kreves for å etablere det nye selskapet, i henhold til dets selskapstype.
- Oppkjøp: Skjøtet må gjenspeile endringene i vedtektene som er godkjent av det overtakende selskapet og den spesifikke tildelingen av aksjer/andeler/kvoteringer til de nye aksjonærene.
Kravet om et offentlig skjøte garanterer transaksjonens juridiske sikkerhet, tillater registrering og fungerer som legitimerende skjøte for tildeling av de nye aksjene eller aksjeinteressene.
ARTIKKEL 51. REGISTRERING AV FUSJONEN
1. Tidspunkt for ikrafttredelse av fusjonen
Fusjonen trer ikke i kraft før den er registrert i handelsregisteret:
a) Fusjon ved opprettelse av et nytt selskap → den trer i kraft ved registrering av den nye enheten.
b) Fusjon ved absorpsjon → den trer i kraft ved registrering av absorpsjonsavtalen i registerposten til det absorberende selskapet.
2. Forutsetning – Overholdelse av juridiske krav
Før registrering må registratoren bekrefte at alle forutsetningene for fusjonsprosedyren, som angitt i de generelle bestemmelsene i tittel I og i den spesifikke fusjonsordningen som begynner med artikkel 1, er oppfylt. 33, samt de viktigste trinnene beskrevet nedenfor:
a) Offentliggjøring:
– Publisering av fusjonsplanen på nettstedet eller tilgjengeliggjøring av den for aksjonærer, obligasjonseiere og ansatterepresentanter (art. 46.1).
– Publisering av innkalling til generalforsamling eller individuell melding til aksjonærer (art. 47.2).
b) Kreditorers rett til å protestere (art. 7 og 13.1 i kongelig lovdekret 5/2023):
Kreditorer hvis krav er fremsatt før publiseringen av fusjonsplanen i Handelsregisterets offisielle tidende (BORME) kan protestere mot transaksjonen dersom de mener det setter deres betaling i fare.
Frist:
1 måned for interne endringer.
3 måneder for grenseoverskridende intraeuropeiske strukturelle endringer.
Periodens start: Fristen for kreditorer til å fremme innsigelser begynner med publiseringen i Handelsregisterets offisielle tidende (BORME) av at fusjonsutkastet er lagt ut på selskapets nettsted, eller, hvis det ikke finnes et nettsted, at det er innlevert til Handelsregisteret (art. 7).
Virkning: Innsigelser stanser ikke driften eller blokkerer registreringen; de kan bare føre til krav om tilstrekkelige garantier fra selskapet (art. 13).
c) Godkjenning av avtaler:
– Fusjonsavtale vedtatt av generalforsamlingen i hvert selskap, i samsvar med art. 47.1 og, der det er aktuelt, ytterligere samtykker i henhold til art. 48.
d) Formalisering i offentlig dokument:
– Undertegning av fusjonsavtalen i offentlig dokument, inkludert balanse eller finansrapport (art. 50.1 og 50.2).
3. Sletting av registreringer
Når fusjonen er registrert, vil registeret slette registreringene for de oppløste selskapene (art. 51.2).
Inntil da er de inngåtte avtalene og det offentlige dokumentet gjeldende internt mellom de deltakende selskapene, men har ingen virkning mot tredjeparter.
Når registreringen er fullført, vil handelsregisteret automatisk slette registreringene for selskapene som opphører å eksistere som følge av fusjonen.
Denne slettingen er en registreringsvirkning avledet av universell suksesjon, som registrerer at det oppløste selskapet har overført alle sine eiendeler til det resulterende eller overtakende selskapet.
DEL 6 – VIRKNINGER AV FUSJONEN PÅ AKSJONEIERNES ANSVAR
Denne delen regulerer hva som skjer med aksjonærenes personlige forpliktelser når selskaper der nevnte aksjonærer var direkte ansvarlige for selskapets gjeld, opphører å eksistere som følge av fusjonen.
ARTIKKEL 52 – ANSVAR FOR SELSKAPSGJELD FØR FUSJONEN
1. Hovedregel
Når et selskap der partnerne var personlig ansvarlige for dets gjeld, opphører å eksistere som følge av en fusjon (for eksempel i ansvarlige selskaper eller kommandittselskaper), forblir disse partnerne forpliktet til å betale gjelden som det oppløste selskapet pådro seg før fusjonen, med mindre kreditoren har gitt sitt uttrykkelige samtykke til å frigi den.
2. Ansvarsomfang
Den gjelder kun gjeld pådratt før fusjonen.
Den forblir gjeldende under samme vilkår som før fusjonen: hvis en partner hadde ubegrenset ansvar, vil de fortsette å være det; hvis de bare var delvis ansvarlige, opprettholdes dette ansvaret.
Den omfatter ikke gjeld pådratt etter fusjonen. Siden skyldneren i så fall er det resulterende eller overtakende selskapet.
3. Unntak: Kreditors samtykke
Dersom den berørte kreditoren uttrykkelig aksepterer fusjonen og dermed frigjøringen av aksjonæren, er aksjonæren fritatt for gjelden. Samtykket må være uttrykkelig, ikke stilltiende.
4. Foreldelsesfrist
Dette ansvaret utløper fem år etter at fusjonen er publisert i BORME (Official Gazette of the Mercantile Registry).
• Dette er en foreldelsesfrist: Når den er utløpt, kan ikke aksjonæren lenger saksøkes for denne gjelden.
• Beregningen begynner på dagen for fusjonens publisering i BORME, ikke på registreringsdatoen.
DEL 7 – SPESIELLE FUSJONER
Denne delen dekker tilfeller der fusjonen kan forenkles fordi kontrollstrukturen eliminerer behovet for å beskytte minoritetsaksjonærenes interesser.
ARTIKKEL 53 – OPPKJØP AV ET HELEID SELSKAP
1. Faktisk scenario
Dette skjer når det overtakende selskapet eier alle aksjene eller eierandelene i det overtakende selskapet, enten direkte (100 % eierskap) eller indirekte (gjennom datterselskaper).
2. Praktiske konsekvenser
a) Ved direkte eierskap (100 % av kapitalen som holdes av det overtakende selskapet):
Transaksjonen kan gjennomføres uten å oppfylle flere standardkrav, fordi det ikke er noen eksterne aksjonærer å beskytte:
Det er ikke nødvendig å inkludere noen omtale av bytteforhold, metoder for aksjelevering, utbytteutbetalingsdatoer eller verdsettelser av eiendeler og gjeld i fusjonsplanen.
Rapportene fra styremedlemmer og eksperter elimineres.
En kapitalforhøyelse fra det overtakende selskapet er ikke nødvendig (ettersom det allerede eier aksjene i det overtakende selskapet).
Generalforsamlingen i det overtakende selskapet trenger ikke å godkjenne fusjonen (fordi alle aksjonærer er de samme som i det overtakende selskapet).
b) Indirekte deltakelse (100 % gjennom datterselskaper):
De samme forenklingene gjelder, men med to tilleggskrav:
1. En ekspertrapport er obligatorisk.
2. En kapitalforhøyelse i det overtakende selskapet kan være nødvendig for å gjenspeile transaksjonen på en tilstrekkelig måte.
3. Beskyttelse av tredjeparter
Hvis fusjonen reduserer nettoverdien til andre selskaper som indirekte eier aksjer i det overtatte selskapet (for eksempel et datterselskap som også eide aksjer i det overtatte selskapet), må det overtakende selskapet kompensere disse selskapene for virkelig verdi av deres eierandel.
Dette forhindrer at transaksjonen skader konsernselskaper som ikke er direkte involvert i fusjonen.
ARTIKKEL 54 – OVERNÅELSE AV ET SELSKAP HVOR DET EIER ET DATTERSELSKAP MED 90 %
1. Faktisk scenario
Det overtakende selskapet eier direkte en eierandel som er lik eller større enn 90 %, men mindre enn 100 %, av kapitalen i selskapet eller selskapene som skal overtas, forutsatt at de er kapitalselskaper (allmennaksjeselskaper eller private aksjeselskaper).
2. Forenklet prosedyre
I dette tilfellet vil det ikke være nødvendig med rapporter fra styremedlemmer eller eksperter om fusjonsplanen, forutsatt at minoritetsaksjonærene i det oppkjøpte selskapet tilbys:
Muligheten for at aksjene eller andelene deres kjøpes av det oppkjøpende selskapet.
Disse aksjene verdsettes til virkelig verdi.
"Virkelig verdi" er ikke en fast eller entydig verdi, men snarere den virkelige markedsprisen på andelene, bestemt i henhold til allment aksepterte økonomiske og regnskapsmessige kriterier, og gjenstand for gjennomgang dersom minoritetsaksjonærene anser tilbudet som utilstrekkelig.
Frist for å akseptere tilbudet er to måneder fra datoen fusjonen er registrert i handelsregisteret.
3. Innholdet i fusjonsplanen
Planen må spesifisere anskaffelsesverdien av aksjene eller egenkapitalinteressene som tilbys.
• Minoritetsaksjonærer som ønsker å selge, men ikke aksepterer den etablerte verdien, kan kreve ytterligere kontantkompensasjon.
• Kravet vil bli løst i samsvar med det generelle aksjonærbeskyttelsessystemet som er etablert i de felles bestemmelsene i kongelig lovdekret 5/2023.
• Fristen for å uttrykke intensjon om å overføre aksjer er 20 dager fra generalforsamlingen som godkjenner fusjonen.
4. Behandling av ikke-ervervede aksjer eller aksjeinteresser
Hvis minoritetsaksjonærenes interesser forblir ikke-ervervet:
• De må byttes mot aksjer eller aksjeinteresser holdt av det overtakende selskapet.
• Dersom det ikke er nok egne aksjer, kan styremedlemmene, i samsvar med fusjonsplanen, øke det overtakende selskapets aksjekapital i den grad det er strengt nødvendig for å fullføre byttet.
• Det vil ikke være nødvendig med et generalforsamling med mindre minoritetsaksjonærene ber om det.
Oppsummert:
1. Det overtakende selskapet tilbyr å kjøpe minoritetsaksjene (kontantbetaling).
2. Dersom aksjonærene selger → erverver det overtakende selskapet 100 % eierskap, og minoritetsaksjonærene opphører å eksistere.
3. Dersom de ikke selger → må disse aksjene konverteres til aksjer i det overtakende selskapet, ved bruk av egne aksjer eller en kapitalforhøyelse.
Hvis det ikke er noen generalforsamling i det overtakende selskapet (fordi minoritetsaksjonærene ikke har bedt om det) → styret Styremedlemmer kan selv øke kapitalen for børsen.
Hvis det er et møte i det overtakende selskapet (fordi minoritetsaksjonærene ba om det) → må kapitaløkningen godkjennes av møtet, ikke direktørene.
53 → beskytter ingen (det er ingen minoritetsaksjonærer i det overtatte selskapet).
54 → beskytter minoritetsaksjonærer i det overtatte selskapet.
55 → beskytter minoritetsaksjonærer i det overtakende selskapet.
Kommentar:
2-månedersperioden begynner etter registrering fordi det er da fusjonen er effektiv og sikker, og minoritetsaksjonæren kan vurdere med sikkerhet om de ønsker å bli eller gå ut med rimelig kompensasjon.
Hvordan fristene i artikkel 54.1 og 54.2 kombineres
Hvordan de kombineres
1. Fase 1: Møte i det overtatte selskapet (dag X).
Minoritetsaksjonæren har 20 dager fra den datoen til å si: «Jeg vil selge aksjene mine.»
Og hvis du ikke er fornøyd med prisen, kan du kreve ytterligere kompensasjon.
2. Fase 2: Registrering av fusjonen i handelsregisteret (dag Y).
Fra dette tidspunktet har det overtakende selskapet to måneder på seg til å kjøpe disse aksjene fra minoritetsaksjonæren.
Eksempel med datoer:
• 1. oktober 2025: Generalforsamlingen i det overtatte selskapet godkjenner fusjonen.
• Frem til 21. oktober 2025: Minoritetsaksjonæren må angi om de ønsker å selge.
• 15. november 2025: Fusjonen registreres i handelsregisteret.
• Frem til 15. januar 2026: Det overtakende selskapet har frem til 15. januar på seg til å fullføre kjøpet av aksjene til virkelig verdi.
Derfor:
• 20 dager → Frist for minoritetsaksjonæren til å utøve sin rett til å selge etter generalforsamlingen.
• 2 måneder → Frist for det overtakende selskapet til å fullføre kjøpet når fusjonen er registrert.
Kontekst
• Det overtakende selskapet (A) eier ≥ 90 %, men < 100 % av det overtatte selskapet (B).
• Minoritetsaksjonærer i B (< 10 %) har to alternativer:
1. Selge aksjene sine til det overtakende selskapet (artikkel 54.1 og 54.2).
2. Ikke selge → i fusjonen, må aksjene deres i B konverteres til aksjer i A (byttet).
Hvordan gjennomføres byttet?
1. Hvis A har egne aksjer:
o Disse aksjene gis til minoritetsaksjonærene i B.
o Eksempel:
• Kapital i A = 1000 aksjer.
• A har 50 egne aksjer.
• En minoritetsaksjonær i B har rett til 50 aksjer i fusjonen.
• Disse 50 egne aksjene leveres → ferdig, uten å berøre kapitalen.
2. Hvis A IKKE har egne aksjer:
• Da må nye aksjer utstedes.
• Dette krever en kapitalforhøyelse i A.
• Artikkel 54.3 gir styremedlemmene i A fullmakt til å gjøre dette direkte (uten generalforsamling), forutsatt at fusjonsplanen tillater det.
Hvorfor klausulen om minoritetsaksjonærene i det overtakende selskapet?
Hvis minoritetsaksjonærene i det overtakende selskapet (A) har anmodet om generalforsamling (artikkel 55), må kapitalforhøyelsen godkjennes av generalforsamlingen.
Styremedlemmene kan bare gjøre det på egenhånd hvis det ikke er anmodet om generalforsamling i det overtakende selskapet.
I artikkel 54.3 ser det ut til at "minoritetsaksjonærene" som styremedlemmenes mulighet til å øke kapitalen avhenger av, er det overtakende selskapets, selv om resten av artikkelen beskytter minoritetsaksjonærene i det overtakende selskapet.
Lovgiver uttrykte det ikke med fullstendig presisjon, men logikken bak kapitalforhøyelsen og dens tilknytning til artikkel 55 gir ingen annen mulig tolkning.
Bestemmelsen lider av en viss mangel på klarhet, ettersom den ser ut til å opprettholde referansen til minoritetsaksjonærene i det overtatte selskapet, når spørsmålet om kapitalforhøyelsen i realiteten bare gjelder det overtakende selskapet.
Imidlertid tvinger selve logikken i operasjonen og dens systematiske samordning med artikkel 55 til å tolke den slik at den refererer til minoritetsaksjonærene i det overtakende selskapet, de eneste som har rett til å fremtvinge avholdelse av generalforsamlingen og dermed overføre makten fra styremedlemmene til generalforsamlingen.
Dette avsnittet kan formuleres for større klarhet som følger:
«Ellers, og forutsatt at minoritetsaksjonærene i det overtakende selskapet ikke har anmodet om avholdelse av generalforsamling i henhold til artikkel 55, skal direktørene i det overtakende selskapet ha fullmakt, dersom det er fastsatt i fusjonsplanen, til å øke aksjekapitalen i den grad det er strengt nødvendig for byttet.
ARTIKKEL 55 – GENERALFORSAMLING I DET OVERTAKENDE SELSKAPET
Behov for bestemmelsen
Denne artikkelen innfører et prosessuelt unntak til fordel for det overtakende selskapet når det har økt kontroll (≥ 90 % av det overtakende selskapet).
Målet er å forhindre at generalforsamlingen i det overtakende selskapet blir en overflødig formalitet, samtidig som en beskyttelsesmekanisme for minoritetsaksjonærene i det overtakende selskapet opprettholdes.
Viktig innhold
1. Generell regel – unntak fra generalforsamlingen i det overtakende selskapet
Godkjenning av fusjonen av generalforsamlingen i det overtakende selskapet vil ikke være nødvendig dersom to betingelser er oppfylt:
a) Publisering av fusjonsplanen med minst én måneds forveien, på nettstedet til hvert deltakende selskap (eller, hvis de ikke har et nettsted, i den offisielle tidenden til handelsregisteret (BORME) eller en avis med bred opplag).
• Hvis det oppkjøpte selskapet har minoritetsaksjonærer (90–99 %): regnes enmånedsperioden fra den planlagte datoen for det oppkjøpte selskapets generalforsamling, som må avholdes. og skal avholdes.
• Dersom det overtatte selskapet eies heleid (100 %): siden det i så fall ikke er noen generalforsamling i det overtatte selskapet, telles måneden fra den planlagte datoen for formalisering av overtakelsen (offentlig skjøte).
b) Publiseringen må angi at all relevant dokumentasjon er gjort tilgjengelig for aksjonærer og kreditorer: utkast til fusjonsplan, årsregnskap for de tre siste regnskapsårene, ledelsesberetninger, revisjonsberetninger der det er aktuelt, og, «der det er aktuelt», styreberetninger, uavhengige ekspertrapporter, andre balanser enn den sist godkjente, eller halvårsregnskaper (børsnoterte selskaper).
2. Minoritetsaksjonærenes rettigheter (≥ 1 % av det overtakende selskapets aksjekapital)
Kunngjøringen må angi at aksjonærer som representerer minst 1 % av det overtakende selskapets aksjekapital kan kreve at det avholdes en generalforsamling for å godkjenne fusjonen.
Frist: 1 måned fra publiseringen av utkastet til fusjonsplan.
3. Konsekvens av publisering
Dersom utkastet til fusjonsplan publiseres korrekt i samsvar med artikkel 10 i relevante forskrifter, vil generalforsamlingen bli avholdt for å godkjenne fusjonen. 55, vil det ikke være nødvendig å publisere fusjonsavtalen (ytterligere unntak fra offentliggjøring).
4. Plikt til å innkalle til møte dersom minoritetsaksjonærer ber om det
Dersom aksjonærer som representerer ≥ 1 % av aksjekapitalen utøver denne retten, må styremedlemmene innkalle til møte:
- Anmodning: innen 15 dager etter at utkastet til fusjonsavtalen er publisert.
- Møte: innen 2 måneder etter notarius formelle anmodning til styremedlemmene.
Fortolkningsnøkkel:
• Artikkel 53–54 → beskytter minoritetsaksjonærer i det overtatte selskapet.
• Artikkel 55 → beskytter minoritetsaksjonærer i det overtakende selskapet.
Praktisk eksempel – Artikkel 55
• Overtakende selskap A (allmennaksjeselskap) eier 95 % av selskap B (privat aksjeselskap).
• Oppkjøpt selskap B har minoritetsaksjonærer (5 %), så møtet må avholdes.
1. Publisering av prosjektet
• 1. september 2025 publiserer A og B prosjektet:
• B på nettstedet sitt med en kunngjøring i Mercantile Registry's Official Gazette (BORME),
• A i en provinsiell avis.
Disse publikasjonene sier:
• At aksjonærene i A har rett til å granske prosjektet og dokumentasjonen.
• At aksjonærene i A som representerer ≥ 1 % kan kreve at det innkalles til et generalforsamling for å godkjenne fusjonen.
2. Fraskrivelse av generalforsamling i det oppkjøpende selskapet
• Siden A eier mer enn 90 % av B, trenger ikke generalforsamlingen i A å godkjenne fusjonen, med mindre en minoritetsaksjonær i A ber om det.
3. Minoritetsaksjonærenes rettigheter i det overtakende selskapet
• La oss anta at noen aksjonærer i A, som eier 2 % av aksjekapitalen, krever overfor en notarius publicus 10. september 2025 at det innkalles til generalforsamling.
• Styremedlemmene i selskap A er forpliktet til å innkalle til møtet innen 15 dager etter publiseringen av utkastet til fusjonsplan (dvs. innen 16. september).
• Møtet må avholdes innen to måneder etter notarialforespørselen → i dette tilfellet før 10. november 2025.
4. Publisering av avtalen
• Siden utkastet til fusjonsplan er publisert (art. 55.1), er det ikke lenger nødvendig å publisere fusjonsavtalen separat (art. 55.2).
ART. 56 – TILFELLER SOM LIGNER OPPSUMMERING AV HELEIDE SELSKAPER
1. Behov for bestemmelsen
Denne artikkelen utvider fordelene med den forenklede fusjonen i art. 53 til andre tilfeller der, selv om det formelt ikke er en 100 % enkel absorpsjon, den økonomiske situasjonen er likeverdig.
Målet er å unngå unødvendige prosedyrer når det ikke er noen reelle interessekonflikter mellom aksjonærene.
2. Lignende tilfeller (Art. 56.1)
Reglene for absorpsjon av heleide selskaper gjelder når:
a) Flere selskaper er heleid av samme aksjonær.
Eneaksjonær X (fysisk eller juridisk person) eier 100 % av to selskaper:
A, S.L.
B, S.L.
X bestemmer at den mest effektive fremgangsmåten er å fusjonere dem, med A som absorberer B.
b) Flere selskaper er heleid av aksjonærer som har identiske eierandeler i alle.
Selskap A, S.L. og Selskap B, S.L. De har de samme tre aksjonærene:
X = 50 %
Y = 30 %
Z = 20 %
Hvis A og B fusjonerer (ved oppkjøp eller ved å opprette et nytt selskap), overføres aksjene til X, Y og Z i samme forhold.
c) Det oppkjøpte selskapet eier, direkte eller indirekte, 100 % av det oppkjøpende selskapets kapital.
1. Direkte eierskap
Det oppkjøpte selskapet eier direkte alle aksjene i det oppkjøpende selskapet i balansen.
Eksempel:
• B (oppkjøpt) eier 100 % av aksjene i A (oppkjøpende selskap).
• Det er avtalt at A skal oppkjøpe B.
• Dette er det enkleste tilfellet: det oppkjøpte selskapet er direkte eier av det oppkjøpende selskapet.
2. Indirekte eierskap
Det oppkjøpte selskapet kontrollerer 100 % av det oppkjøpende selskapet, men gjør det gjennom ett eller flere mellomliggende selskaper.
Eksempel:
• B (det oppkjøpte selskapet) eier 100 % av C.
• C eier på sin side 100 % av A (det oppkjøpende selskapet).
• Det er avtalt at A skal kjøpe opp B.
• Her er ikke det oppkjøpte selskapet (B) oppført som en direkte aksjonær i A, men det kontrollerer A fullt ut gjennom C.
3. Tilleggskrav (Art. 56.2)
I visse komplekse tilfeller innfører lovgiver ytterligere sikkerhetstiltak:
a) En ekspertrapport er alltid påkrevd io
Når det oppkjøpte selskapet indirekte eier 100 % av det oppkjøpende selskapet.
Når det oppkjøpte og oppkjøpende selskapet eies indirekte av samme aksjonær.
b) Kapitalforhøyelse, hvis aktuelt
Hvis det er nødvendig for å imøtekomme de resulterende aksjene.
1. Første tilfelle: oppkjøpt selskap eier indirekte 100 % av det oppkjøpende selskapet
Eksempel:
• B (oppkjøpt) eier 100 % av C.
• C eier 100 % av A (oppkjøpende selskap).
• Det er avtalt at A skal oppkjøpe B.
Selv om B kontrollerer A fullt ut, gjør de det indirekte.
Her krever loven en ekspertrapport (for å bekrefte egenkapitalbalansen) og, om nødvendig, en kapitalforhøyelse for A.
2. Andre tilfelle: absorberte og absorberende selskaper indirekte kontrollert av samme aksjonær
Eksempel:
• M (morselskapet) eier 100 % av C og D.
• C kontrollerer A (absorberende selskap) og D kontrollerer B (absorbert selskap).
• Det bestemmes at A skal absorbere B.
Formelt sett er ikke A og B direkte søsterselskaper, men i realiteten kontrollerer M begge.
Også her: en ekspertrapport er obligatorisk, og om nødvendig en kapitalforhøyelse for A.
Artikkel 56.2 krever mer forsiktighet enn artikkel 53 fordi involvering av mellomliggende selskaper introduserer en risiko for ubalanser i egenkapitalekvivalens.
Derfor er ekspertrapporten alltid obligatorisk, og en kapitalforhøyelse er bare nødvendig dersom det er nødvendig for å levere tilsvarende verdi til de endelige aksjonærene.
c) Kompensasjon til tredjeparter
Dersom fusjonen reduserer nettoformuen til andre ikke-deltakende, men relaterte selskaper (gjennom kryssaksjeeierskap), må det overtakende selskapet kompensere dem for virkelig verdi av tapet.
ARTIKKEL 57 – TRANSAKSJON BEHANDLET SOM EN FUSJON
1. Behov for bestemmelsen
Denne artikkelen omhandler det som i praksis er kjent som en upassende fusjon.
• Selv om det formelt sett ikke er noen utveksling eller integrering av aksjonærer, anses det som en fusjon i all henseende når et selskap overfører alle sine eiendeler til et annet som allerede er dets eneste aksjonær.
• Formålet er å unngå konseptuelle tvister og gi juridisk og registreringsmessig dekning for en situasjon som økonomisk sett tilsvarer en fusjon.
2. Faktisk scenario
• Selskap A eier 100 % av aksjene/andelene i selskap B.
• Selskap B oppløses, og alle sine eiendeler overføres til selskap A.
• Det er ingen aksjebytte, fordi selskap A ikke trenger å tildele aksjer til seg selv (det eide allerede 100 %).
3. Juridiske konsekvenser
• Dette anses som en fusjon for juridiske og registreringsformål:
o Det krever en offentlig skjøte og registrering.
o Universal suksesjon gjelder: Selskap A erverver alle eiendelene til Selskap B.
o Oppføringene for Selskap B i Handelsregisteret er kansellert.
• Siden det ikke er noen minoritetsaksjonærer, kreves det ingen rapporter, kapitalforhøyelser eller bytter.
4. Praktisk eksempel
• Selskap A, S.L. eier 100 % av Selskap B, S.L.
• Selskap A bestemmer seg for å oppløse Selskap B og erverve dets eiendeler (fast eiendom, kundebase, kontrakter).
• En skjøte om «upassende fusjon» er formalisert:
o B overfører alle sine eiendeler til A.
o B er oppløst og dets registreringer er kansellert.
o A opprettholder sin kapital intakt, da det ikke er behov for å utstede nye aksjer.
5. Viktig tolkning
• Artikkel 57 er en prosessøkonomisk klausul: den unngår overflødige trinn når det ikke er noen berørte tredjeparter.
• Det garanterer at denne operasjonen har samme effektivitet og rettssikkerhet som en vanlig fusjon, men med en forenklet prosedyre.
Artikkel 57 anerkjenner uttrykkelig den såkalte urettmessige fusjonen som en fusjon: oppløsning av et heleid selskap som overfører alle sine eiendeler til sin eneste aksjonær. Dette er en smidig og konfliktfri prosess, fordi det ikke er noen minoritetsaksjonærer å beskytte og ikke noe behov for aksjebytte.
TYPER FUSJON UNDER KONGELIG LOVRESKURS 5/2023
1. Fusjon ved opprettelse av et nytt selskap (artikkel 33 ff., sammenholdt med artikkel 47.3)
Flere selskaper oppløses og overfører sine eiendeler som en helhet til et nyopprettet selskap.
Eksempel: Selskapene A og B oppløses og danner selskap C, som mottar alle sine eiendeler.
2. Fusjon ved absorpsjon (artikkel 33 ff.)
Et eksisterende selskap absorberer ett eller flere andre selskaper, som oppløses.
Eksempel: Selskap A absorberer selskap B; A forblir, B forsvinner.
3. Absorpsjon av et heleid datterselskap (artikkel 53)
Når det overtakende selskapet allerede eier 100 % av det overtatte selskapet.
Dette innebærer betydelige forenklinger: det er ingen aksjebytte, ingen rapporter og ingen generalforsamling i det overtatte selskapet.
4. Oppkjøp av et selskap der det overtakende selskapet eier 90 % eller mer av aksjene (artikkel 54)
Det overtakende selskapet eier ≥ 90 %, men < 100 % av det overtatte selskapet.
Styre- og sakkyndiges rapporter fravikes dersom et kjøpstilbud gis til minoritetsaksjonærer.
Minoritetsaksjonærer har rett til å selge aksjene sine til virkelig verdi.
5. Fraskrivelse av generalforsamling for det overtakende selskapet (≥ 90 %) (artikkel 55)
Dersom det overtakende selskapet eier ≥ 90 % av det overtatte selskapet, trenger ikke generalforsamlingen å godkjenne fusjonen, med mindre minoritetsaksjonærer med ≥ 1 % uttrykkelig ber om et møte.
6. Tilfeller som likestilles med 100 % fusjoner (art. 56)
Forenklingene i art. 53 utvides til å omfatte:
a. Flere heleide selskaper Aksjer eid av samme partner.
Vesentlig forskjell
Art. 53: A kontrollerer direkte B.
Art. 56.1.a: Verken A eller B kontrollerer hverandre → de kontrolleres av én tredjepart (fellespartneren).
Direkte deltakelse
Eksempel:
Partner N eier 100 % av A.
Partner N eier 100 % av B.
Dette er direkte kontroll fordi det ikke finnes mellomliggende selskaper.
Indirekte deltakelse
Den eneste partneren kontrollerer A og B, men gjennom andre mellomliggende selskaper.
Eksempel:
Partner N eier 100 % av C.
C eier 100 % av A og 100 % av B.
Partner N forblir den reelle eieren av A og B, men vises ikke direkte i balansen deres, men snarere gjennom C.
b) Flere selskaper som eies heleid av partnere med identiske proporsjoner.
c) Art. 56.2
a)) Oppkjøpt selskap eier indirekte 100 % av det oppkjøpende selskapet
Eksempel:
B (oppkjøpt) eier 100 % av C.
C eier 100 % av A (oppkjøpende selskap).
Det er besluttet at A skal kjøpe opp B.
Her kontrollerer det oppkjøpte selskapet (B) indirekte A.
Loven krever en sakkyndig rapport og, om nødvendig, en kapitalforhøyelse i A, fordi transaksjonen er kompleks og kan forvrenge egenkapitalverdiene.
b) Oppkjøpte og oppkjøpende selskaper indirekte eid av samme aksjonær
Eksempel:
M (morselskap) eier 100 % av C og D.
C kontrollerer A (oppkjøpende selskap).
D kontrollerer B (oppkjøpt).
Det er avtalt at A skal kjøpe opp B.
A og B er ikke direkte søsterselskaper, men til syvende og sist kontrollerer M begge.
Også her kreves det en ekspertrapport og, der det er aktuelt, en kapitalforhøyelse i selskap A for å bekrefte at byttet er rettferdig og ikke skader mellomliggende selskaper.
7. Transaksjon behandlet som en fusjon (Art. 57)
Et selskap oppløses ved å overføre alle sine eiendeler til et annet selskap som eier 100 % av kapitalen.
Dette er den enkleste versjonen: kun en skjøte og registrering er nødvendig.
Art. 57 er ikke en utskillelse eller en global overføring, men et spesialtilfelle av forenklet fusjon, utformet for integrerte enkeltmannsselskaper.
Begrunnelsen er: Hvis det absorberte selskapet har en enkelt aksjonær som allerede eier 100 % av aksjene, fungerer overføringen av alle eiendeler som en fusjon uten unødvendige formaliteter.
Systematisk vurdering
Teknisk presisjon kan forbedres: Loven regulerer modalitetene på en spredt måte (artikkel 33, 53–57), uten å presentere dem som en enhetlig katalog.
Mer detaljert definisjon: Den skiller ikke i utgangspunktet mellom «generelle prosedyrer» (absorpsjon og opprettelse av et nytt selskap) og «særlige eller forenklede prosedyrer» (artikkel 53–57).
Forbedring for klarhet: Det ville vært tydeligere om forordningen inkluderte en innledende artikkel (f.eks. artikkel 33 bis) som uttømmende listet opp:
a. Fusjon ved opprettelse av et nytt selskap.
b. Fusjon ved absorpsjon.
c. Absorpsjon av et heleid datterselskap.
d. Absorpsjon av et datterselskap med ≥ 90 % eierskap.
e. Tilfeller som likestilles med 100 % eierskap (artikkel 56).
f. Transaksjon som likestilles med en fusjon (artikkel 57).
g. Fusjoner innenfor Fellesskapet (EØS): fusjoner mellom selskaper i medlemsstater (artikkel 101–106 i kongelig lovdekret 5/2023).
h. Fusjoner utenfor EU (ikke-EØS): fusjoner med selskaper fra tredjeland (artikkel 121–126).
Tilfeller som ikke uttrykkelig dekkes:
Trekantfusjoner (når det overtakende selskapet gir aksjer i morselskapet til aksjonærene i det overtatte selskapet).
Omvendte fusjoner (når datterselskapet overtar morselskapet).
Til slutt innfører spansk lov forbedret beskyttelse for minoritetsaksjonærer når majoritetsaksjonæren eier 90 % eller mer av det overtatte selskapet.
Man kan imidlertid spørre seg hvorfor denne terskelen er valgt og ikke en lavere, for eksempel 80 % eller 75 %, flertall som allerede tillater den dominerende aksjonæren å godkjenne fusjonen uten behov for konsensus.
Logikken bak beskyttelsen kan også utvides til disse tilfellene, siden den praktiske effekten fra minoritetsaksjonærens perspektiv er den samme: deres vilje blir juridisk irrelevant.
LISTE OVER TIDSFRIST, Artikkel 1 til 57
I. FORMØTEFASE
1. Én måned før publisering av utkastet → Frist for innsending av finansiell informasjon for erklæringen (Art. 15). (C)
2. Én måned før møtet → Rapport fra styringsorganet (6 uker hvis grenseoverskridende) (Art. 5). (C)
3. Én måned før møtet → Publisering av utkastet, ekspertrapport (hvis aktuelt), informasjonsmelding (Art. 7). (C)
4. Innkalling til møtet → Én måned for allmennaksjeselskaper (SA) / 15 dager for private aksjeselskaper (SL). Det kan ikke innkalles før publisering i Handelsregisterets offisielle tidende (Art. 7.5). (C)
5. Fem virkedager før møtet → Kommentarer fra ansatte (Art. 7.1.2). (C)
II.- MØTE OG ETTERMØTE
6.- Møtedag → Godkjenning eller avvisning av transaksjonen. (C)
7.- 20 dager fra møtet → Varsel fra aksjonærer som ikke samtykker i å selge (art. 12.2). (C)
8.- Publisering av vedtaket → I handelsregisterets offisielle tidende (BORME) og på nettsiden eller individuell melding (art. 10). (C)
9.- 1 måned fra publisering/melding → Innsigelse fra innehavere av spesielle rettigheter (art. 28). (T)
10.- Utførelse av det offentlige skjøtet → Ingen frist før registrering. (C)
11.- Registrering i handelsregisteret → Rettskraftig virkning. (C)
III. - KREDITØRENES INNSIKTELSE
12. 1 måned fra publisering av utkastet (innenlands) → Innsigelsesrett (art. 13.1). (C)
13. 3 måneder fra publisering (grenseoverskridende) → Innsigelsesrett (art. 13.1). (C)
14. 5 dager fra søknad → Handelsregisteret varsler selskapet om innsigelsen (art. 13.1.1). (C)
15. 15 dager fra varsel → Selskapet er ansvarlig med garantier (art. 13.1.1). (C)
16. 10 dager fra svaret → Kreditor kan anke til retten (art. 13.1.1). (C)
17. Innen 3 måneder etter søknad + 5 dager → Oppnevnelse av en uavhengig ekspert (art. 13.1.3). (C)
18. 20 dager fra oppnevnelse → Utstedelse av ekspertrapport (Art. 13.1.3). (C)
IV. SLUTTFASE AV OMSORGINGEN
19. 2 måneder fra registrering → Frist for utbetaling av kompensasjon til avtroppende partnere (Art. 12.3). (C)
20. 2 måneder fra mottak (eller manglende mottak) → Tilleggskrav (Art. 12.4). (C)
21. 6 måneder før → Transformasjonsbalanse avsluttet i løpet av den perioden (Art. 20.3.1). (T)
22. 1 måned fra transformasjonsavtalen → Frist for partnere som går over til ubegrenset ansvar til å overholde transformasjonen, dersom de ikke stemte for (Art. 24.2). (T)
23. Én måned fra kunngjøring i Handelsregisterets offisielle tidende (BORME)/kommunikasjon → Innsigelsesrett for innehavere av spesielle rettigheter (Art. 28.1). (T)
V. Ytterligere tidsfrister ved fusjon (art. 33–57)
24. Utløp av fellesplanen → Seks måneder fra datoen dersom den ikke er godkjent av alle generalforsamlinger (art. 39.3). (F)
25. Bytteprosedyre → Planen må fastsette tidsfrister (art. 40). (F)
26. Ekspertrapport → Må angi finansierings-/gjeldsnedbetalingsvilkår (art. 42.3). (F)
Fusjonsbalanse
27. Seks måneder før planen → Gyldig balanse (art. 43.1). (F)
28. Hvis > 6 måneder → Ny balanse etter den første dagen i den tredje måneden før (art. 43.1). (F)
29. Børsnoterte selskaper → Kan bruke en halvårsrapport (art. 43.3). (F)
Verifisering og godkjenning
30. Revidert balanse (hvis aktuelt) før møtet (art. 44.1). (F)
31. Balanse godkjent av møtet (med unntak av art. 53, 55 og 56) (art. 44.2). (F)
Innsigelse
32. Balanse kan når som helst bestrides i retten uten å suspendere fusjonen (art. 45). (F)
Informasjon før møtet
33. Før møteinnkalling → legg ut dokumenter på nettstedet eller gjør dem tilgjengelige (art. 46.1). (F)
34. I løpet av en måneds innkallingsperiode for møtet → må datoen for publisering registreres (art. 47.2). (F)
35. Mellom avtaleutkastet og møtet → må relevante endringer i eiendeler/gjeld kommuniseres (art. 46.3). (F)
Fusjonsavtale
36. Minimum 1 måned → Innkalling til møtet (Art. 47.2). (F)
37. 2 måneder fra kunngjøring av avtalen → Foreldelsesfrist for å kreve kompensasjon for byttet (Art. 49.1). (F)
Beskyttelse av aksjonærer og tredjeparter
38. Individuelt samtykke → På møtet, aksjonærer som blir ansvarlige uten begrensning (Art. 48.1). (F)
39. Individuelt samtykke/forsamling av aksjonærer → På møtet, innehavere av spesielle rettigheter uten tilsvarende rettigheter (Art. 48.2). (F)
Skjøte og registrering
40. Offentlig skjøte umiddelbart etter avtalen (Art. 50). (F)
41. Fusjonens virkning → fra registrering i handelsregisteret (Art. 51.1). (F)
42. Sletting av registreringer → samtidig med registrering (Art. 51.2). (F)
Ansvar for ubegrensede aksjonærer
43. 5 år fra kunngjøring i handelsregisterets offisielle tidende (BORME) → Personlig ansvar for aksjonærer i oppløste selskaper med ubegrenset ansvar (art. 52). (F)
44. 5 år fra registrering → Foreldelsesfrist for solidaransvar for selskapene som deltar i utskillelsen eller separasjonen (art. 70.3). (E)
Resultat:
Felles (C): 18 perioder
Omdanning (T): 3 rene perioder (art. 20, 24, 28).
Fusjon (F): 22 avdrag.
Deling/Utskillelse (E): 1 avdrag.
